Velkommen




  Logg inn i Learoevierhtieh
  Gorredh gïelem

Juli   2017
uke m t o t f l s
26      1 2
27 3 4 5 6 7 8 9
28 10 11 12 13 14 15 16
29 17 18 19 20 21 22 23
30 24 25 26 27 28 29 30
31 31      

Nyheter

Smink deg på samisk
Foto: Bent Johansen
Nordlys 11.12.2006 12:08:29

«Postkortene» filmes
Altaposten 11.12.2006 11:13:09

Halvt norske nordmenn
Norske aner er spredt rundt om i verden. Her er et knippe halvnordmenn du kan være stolte av. Eller ikke.
TV 2 Nettavisen 10.12.2006 11:47:19

Nye kjempeparker
Aftenposten 8.12.2006 01:07:25

Kvinner på topp! - Dagbladet.no
Dagbladet 7.12.2006 06:09:08

Skuffet over Sametinget
Det er arrogant av flertallet på Sametinget å si nei til å bruke 100.000,- kroner på et samarbeid med kvenene, mener Willy Ørnebakk (Ap).
Harstad Tidene 5.12.2006 13:06:26

Urfolk snytt for bistandsmidler
Bare 19 prosent av 935 millioner kroner som regjeringen skulle gi til urfolk, er brukt til formålet.
Dagsavisen 5.12.2006 09:10:38

Kritiserer norsk bistand til urfolk
Bare en liten del av pengene regjeringen skryter av at Norge gir til verdens urbefolkning går dit det blir hevdet. Nå krever Regnskogfondet en umiddelbar gransking.
VG 5.12.2006 07:06:10

Lyver om hjelp til urfolkbistand - Dagbladet.no
Dagbladet 5.12.2006 07:01:27

– Visste hva de gikk til
Altaposten 4.12.2006 15:20:43

Velkommen til våre sider..  

Sørsamisk er et truet språk. Det er ikke mange som snakker og skriver sørsamisk i dag *[1].  Vi står derfor ovenfor mange problemstillinger i sørsamisk områder når vi skal bevare, revitalisere og utvikle sørsamisk språk.  En av utfordringene er at det finnes få læremidler innen sørsamisk. Å ha tilstrekkelig med læremidler er en forutsetning for å kunne drive en forsvarlig opplæring og drive undervisning i henhold til læreplan L 97 S, hvor bl.a. hovedmålsettingen er funksjonell tospråkighet *[2].

Sørsamer er få og bor spredt. Det er to sameskoler i det sørsamiske området, Gaske-Nøørjen saemienskovle i Hattfjelldal og Åarjelsaemien skuvle i Snåsa. De siste års utvikling viser at mange samiske foreldre ikke sender sine barn til sameskolene og internatene. De ønsker at barna skal bo og gå på skole i hjemmekommunen. Etter at opplæringsloven trådde i kraft 1. august 1999, har alle samiske elever i grunnskolen og i videregående skole i Norge individuell rett til opplæring i samisk *[3] uansett hvor i landet de bor.

Denne lovendringen har ført til store utfordringer for skoleverket med hensyn til å tilrettelegge sørsamisk opplæring for elever som bor i hjemmekommunene. Utdanning og forskningsdepartementet(UFD) ga i år 2000 midler til Statens Utdanningskontor i Nordland, nå Fylkesmannen i Nordland, Oppvekst – og utdanningsavdelingen til prosjektet ”Sørsamisk opplæring ved heimeskolen”  som er prosjekt for utprøving av tilrettelegging av en helhetlig sørsamisk opplæring for sørsamiske barn i sine hjemkommuner. Harald Balto har vært ansatt som prosjektleder fra året 2000 til 2004.




*[1] SEG : Sami Ealahus-ja Guorahallanguovddas – Samisk Nærings- og Utredningssenter; Undersøkelse om bruken  av samisk språk
*[2] KUF, Kirke-, utdannings, - og forskningsdepartement-(1997) : Det samiske læreplanverk for den 10- årige grunnskole  
*[3] KRD, kommunal- regional departement- (2001): Stortingsmelding nr.55; Om samepolitikken


Utviklingsprosjektet ”Sørsamisk opplæring ved heimeskolen” er inndelt i tre områder/ komponenter. Dette gås ikke nærmere inn på her, men nedenunder er organiseringen skissert.

En helhetlig sørsamisk opplæring

 

 

 

 

 

 

I forbindelse med prosjektet "Sørsamisk opplæring ved heimeskolen" har det kommet frem at det er til dels stor mangl på læremidler innenfor språkopplæringen i sørsamisk. Denne utfordringen har Fylkesmannen i Nordland, Oppvekst-og utdanningsavdelingen tatt tak i og har derfor etablert et delprosjekt : 

  • Utvikle og tilpasse læremateriell til elektroniske lære - og  undervisningsmateriell


Maja Lisa Kappfjell var ansatt i 50 % stilling i år 2002 og år 2003 som leder av prosjektet. Året 2004 har hun jobbet i 100% stilling. Hovedmålet med prosjektet har vært 

 

          ”å bidra til at sørsamiske læremidler innen opplæring i sørsamisk språk utvikles og blir mer tilgjengelig”


 

Mandatet for prosjektet har vært å utvikle og tilpasse lære/- undervisningsmateriell til elektroniske læremidler først og fremst på grunnskolenivå.            

Vi har utviklet databasen med nettstedet www.learoevierhtieh.no som skal være tilgjengelige  for lærere som driver grunnskoleopplæring i sørsamisk. Prosjektet har samlet og gjort tilgjengelig de læremidler som vi etter hvert har hatt tilgjengelig innenfor området. I prosjektet har vi hatt to utviklingsfaser: I den først fasen har kartlagt vi hvilke læremateriell som finnes. Vi vet at en del  læremidler finnes allerede, læremidler som sørsamiske lærere selv har laget til sin egen undervisning i sørsamisk. Prosjektet har samlet, systematisert og tilgjengeliggjort noe  læremidler som nå ligger tilgjengelig  i en database på dette nettstedet www.learoevierhtieh.no , slik at lærere kan søke opp, laste ned og tilpasse materiellet til den enkelte elevs nivå og ferdigheter.  – Disse undervisningsoppleggene skal kunne brukes i vanlig undervisning hvor lærer og elev fysisk er sammen, og i kombinasjon med videokonferanse og PC-basert undervisning mellom lærer og elev.  

Selv om det ligger noe læremidler tilrettelagt i databasen, er vårt ønske at sørsamiske lærere fortsatt kan bidra til at læremidler innsamles, systematiseres, utvikles og tilgjengeliggjøres i denne databasen på nettet. Vi ønsker at dette nettstedet og databasen skal være dynamisk og levende –men for at den skal bli det – er vi avhengige av aktivitet og kreativitet i form av innlegging av læremidler og diskusjon og drøftinger i forhold til videre sørsamisk læremiddelutvikling.
 
I fasen med kartlegging, systematisering av eksisterende læremateriell har vi også fått signaler på hvilke områder og nivå det er behov for initiering av utvikling av nytt læremateriell.
    
Prosjektet ”Utvikle og tilpasse læremateriell til elektroniske lære - og undervisningsmateriell” har satt hovedfokus på utvikling av læremateriell  til ungdomstrinnet, sørsamisk som 2. språk. Dette er blitt gjort selv om vi har elever med sørsamisk som 1.språk og morsmål og elever som velger samisk språk og kultur i skolen. Den overveiende delen av elevene har  likevel samisk som 2.språk. Det avgjørende for valget har vært signalene fra sametinget og de sørsamiske opplæringsmiljøene som har gitt uttrykk for det store behovet for utvikling av læremidler innen sørsamisk som 2.språk for ungdomstrinnet.

Prosjektet tok derfor initiativet til utvikling av bl.a læreverk for 8.klasse 2. språk, som er ment som en  fortsettelse av Ella Holm Bull’s læreverk ”Åarjelsaemien 1-6”,   ”Tilrettelegging av Anna Jakobsens læremateriell til elektronisk form” og ”Tilrettelegging av programmet Magnimaster Gold til sørsamisk”. 

De sørsamiske opplæringsmiljøene pekte også på nødvendigheten av læremateriell med tema aom opptar samisk ungdom i dag, samtidig som de ønsket utvikling av en sørsamisk/ norsk – norsk/sørsamisk nettbasert søkbar ordbok for elever i grunnskolen. Vi fikk dessverre ikke tilgang til Sørsamisk –Norsk ordbok og vi har derfor ikke kunnet initiere noe arbeid i forhold til utvikling av sørsamisk/- norsk-sørsamisk ordbok for nett.

Vi har søkt midler fra både  Kommunal- og regional departementet (KRD), Utdanning og forskningsdepartementet (UFD), tidligere Læringssenteret og Sametinget. En av hovedutfordringene i dette prosjektet var å få tilstrekkelige midler til utvikling av læremateriell til grunnskolen. En annen utfordring var hvordan gjennomføre utvikling av læremateriell da en av forutsetningene var at de som skulle bidra, var ansatt i skolen. Det er kun 8- 12 lærere som underviser i sørsamisk i dag.

Den tredje utfordring er å få til en tilrettelegging av læremateriellet for nett. Det er mange muligheter for nettbaserte løsninger. Men det som ikke minst gjorde oppgaven krevende, var de forventninger og oppfatninger om hvordan og hva nettbaserte læremidler er og hvordan det skulle  fremstå på nett *[4] Resultatet ble nettstedet www.learoevierhtieh.no som er ment å være et samlingspunkt for sørsamiske læremidler og opplæring. Til nettstedet har vi knyttet en database hvor de eksisterende læremidlene som vi har fått tilsendt er overført. Nettversjonen av læreverk for 8.klasse, sørsamisk som 2.språk er også linket til dette nettstedet. Her finnes mange spennende  og interessante lesetekster og oppgaver med lydfiler som er tilrettlagt og utviklet med eleven i fokus. For å komme inn på nettstedet kreves brukernavn og passord for både lærere og elever.

*[4] www.soff.no

Læreverk for 8.klasse, sørsamisk som 2.språk har vi også trykket som bøker –en lesebok og en oppgavebok da vi fortsatt ser nødvendigheten av bøker selv om mesteparten av sørsamisk opplæring er via fjernundervisning og dataverktøy.

Vi har også tilrettelagt og utviklet et pedagogisk program, Magnimaster Gold til sørsamisk- hvor sørsamiske elever kan trene på å lese, skrive og å uttale sørsamiske høyfrekvente ord.

Av andre utfordringer som den samiske skolen står ovenfor er det faktum at den samiske skolen må forholde seg til ulike nasjonale læreplaner. Dette resulterer i ulike satsninger innenfor læremiddelutviklingen. Vi har derfor lite utbytte og muligheter for utveksling og utnyttelse av hverandres læremidler.

Norge har en egen samisk læreplan. Det samme er tilfelle for Sverige og Finland. Hvordan forholdene er i Russland, kjenner vi ikke til. Det pågår arbeid med utvikling av nye læreplaner, herunder samisk som 2.språk, som skal settes i verk allerede fra høsten 2005. Fylkesmannen i Nordland er med i dette arbeidet som vi vurderer som viktige og spennende.
 
Ulike nasjonale læreplaner og nasjonalspråk for ”Den samiske skole” danner premisser for videre samisk språk og terminologiutvikling innen fag, skole og utdanningsspørsmål.  Det er nødvendig med lik terminologi, for på en mer funksjonell måte å kunne  utveksle og utnytte samisk læremateriell over landegrenser. Men kanskje like viktig er det å jobbe for å skape større aksept og toleranse for hverandres samiske dialekter og språk, for på den måte å  bevare, videreutvikle det samiske mangfoldet i Den samiske skole.
   
Fylkesmannen i Nordland anser ethvert tiltak som kan bidra til en realisering av målsettingen for en revitalisering og bevaring av samisk språk som viktig og nødvendig. Fylkesmannen i Nordland har derfor gjennom prosjektet ”Utvikle og tilpasse læremateriell til elektroniske lære- undervisningsmateriell” hatt et nært samarbeid med Sametinget. Men det har vært og er nødvendig å utveksle erfaringer og samarbeide med flere med ansvar og kompetanse for samiske opplæring og utdanningsspørsmål dersom en skal oppnå målsettingen med å gjenreise sørsamisk som et levende og livskraftig språk. Av aktuelle aktører kan vi blant andre nevne Samisk høgskole, Tromsø universitet, Høyskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Nesna.

Kanskje et felles løft vil være det viktigste å ha fokus på i fremtiden ut fra de mange utfordringene i forhold til sørsamisk språk,  skole og utdanning som vi står overfor i dag.

Litteraturliste:

Nyttige nettsteder:

  • SOFF, Sentralorganet for fleksibel læring i høgere utdanning. Side med pekere til ulike artikler og sider om fleksibel læring i høyere utdanning. 
  • www.soff.no
  • www.soff.uit.no
Fylkesmannen i Nordland © 2005 - Design og løsning © Seria